Historisk sus i Breitorget
Breitorget består av 13 hus bygd på 1800-tallet.
Her har det bodd mange mennesker, og de bodde trangt! De aller fleste var håndverkere og mange yrker var representert: snekker, maler, smed, gjørtler, urmaker, kjøpmann, glassmester, skomaker, skredder, sjømann, barber, kopperslager, skipper, trykker mfl..
Elias tastad
I det eldste huset, Bakkegata 8 som ble bygd i 1823, bodde Elias Tastad. Elias var tømmermann og sjømann. Han underviste også i navigasjon.
Elias Tastad regnes som grunnleggeren av Vennenes Samfunn (kvekerne) i Norge i 1818. Han var også sentral i organiseringen av den første emigrasjonen til Amerika med sluppen Restauration i 1825.
Bilde fra ca 1985.
HERMETIKK-
INDUSTRI
I Steinkargata 12 etablerte kaptein Erik Lie hermetikkfabrikk i 1888. I 1893 startet sardinkongen Christian Bjelland sin første hermetikkproduksjon i disse lokalene.
Deretter overtok Skandinavisk Preserving Co hermetisering av brisling og sild fram til 1912.
Bilde fra ca. 1940
GRAFISK INDUSTRI
Nils Stabenfeldt etablerte Aktietrykkeriet i Stavanger i Steinkargata 10 i 1913.
Fire år senere ble virksomheten utvidet til Steinkargata 12 og 14.
I 1940 ble murbygget i Bakkegata 4 reist som en del av trykkeriet. Produksjonen besto i trykking av etiketter, blader, kataloger og bøker.
I 1920 ble forlaget Stabenfeldt etablert med økt vekt på boktrykking.
Rundt 1950 begynte trykkeriet å gi ut serieblader og tegneserier. Forlagsvirksomheten var konsentrert i bygningene langs Netlandssmauet.
I Breigata 7 hadde Aktietrykkeriet butikk. I 1963 ble hele virksomheten flyttet til nybygg i Tanke Svilands gate.
Bilde fra ca. 1930-1940
Maskinhuset
I 1920 etablerte Thorvald Veire Maskinhuset med produksjon og butikkutsalg i Breigata 9. Bedriften ekspanderte raskt til Bakkegata 6 og 8.
Virksomheten besto av produksjon og salg av symaskiner, strikkemaskiner, barnevogner og montering og salg av sykler og mopeder. Varemerket var Svithun. Firmaet solgte også diverse sportsutstyr.
Maskinhuset hadde planer om å reise et stort, nytt murbygg her i 1930-årene, men i 1939 ble produksjonsdelen i stedet flyttet til nybygg i Hillevåg.
Bilde fra 1981
Breitorget
I 1980-årene ble bygningene i kvartalet mellom Netlandssmauet, Breigata, Bakkegata og Steinkargata totalt renovert av Lærdal Eiendom AS og koplet sammen til Breitorget som ble åpnet i 1985.
Bilde fra 1990
Gatenavn
Bybrann på Holmen i mars 1860 - “Storebraen”. 250 bygninger brant ned og 2000 mennesker av en befolkning på 15 000 ble husløse. Det kvartalet som nå er Breitorget lå i grensesonen av brannen, men ble bare delvis berørt.
Bybrannen førte også til modernisering av byens tekniske infrastruktur: nytt vannverk, gassverk, nye rørledninger, fast brannvesen, nytt kartverk, nye reguleringsbestemmelser og byggeforskrifter. For første gang ble det gjort formelle vedtak om nye gatenavn.
Breigata (1861)
Denne bybrannen førte til at dagens Breigate ble anlagt ekstra bred, slik at den kunne fungere som en branngate for å stoppe spredning av nye branner. Denne breie gata fra Valberget til Østervåg skulle få navnet Harald Hårfagres gate.
I bystyreforhandlingene heter det: - ”at der ved denne Gade kunde gjøres en Undtagelse fra den Regel at ikke anvende Fyrstenavne paa vore dertil alt for simple Gader.”
Men navnet ”Breigata” ble likevel valgt. ”Harald Hårfagre” ble ledig og kunne brukes i industristrøket mellom «Jammerdalen» og Møllehaugen i Østre bydel.
I begrunnelsen for navnevalget står det at: «Man bør ikke overse, hva der kan vækkes af Ædelt og Godt hos vor Almue, især hos den opvoxende Slægt, at man mellem sine daglige Omgivelser har et saa betydningsfuldt Navn for Øie og Øre, og fører det paa sine Læber.»
Netlandsmauet (1927)
Netlandsmauet er byens smaleste smau. Oppkalt etter Erich Erichsen Netland (1787-1844) fra Time. Borgerbrev i Stavanger 1807 som gjørtler (beltespenner, messing- og bronsegjenstander) og i 1811 som småhandler. Han hadde en liten oppdyrket jordflekk, Netlandsageren.
Netlandssmauet ble tidligere også kalt «Pissesmauet», et tilfluktssted for trengende kinogjengere som sto i kø til Filmteatret.
Steinkargata (1861)
Oppkalt etter det ytre steinkaret i havnebassenget mellom Jorenholmen og Kjeringholmen. Steinkar var kunstige øyer bygd på små skjær, brukt til kjølhaling og vedlikehold av seilskuter.
Oppvarmingen av tjære og bek var svært brannfarlig. Derfor var det nødvendig å legge denne aktiviteten ute i fjorden. Dette er et eldgammelt gateløp som forbinder Østervåg med Kirkegata.
Bakkegata (1861)
Oppkalt etter Bakken, en bydel (rode) på Holmen som besto av små hus på en fjellnabbe med små stier på kryss og tvers.
Den lå på andre siden av Breigata. Etter bybrannen i 1860 ble Bakkaberget minert bort og utjevnet. Bakkegata forbinder Sølvberget med Øvre Holmegata.
Få en rask og profesjonell nettside til en brøkdel av tradisjonell utvikling hos:
